Frigjøringsdagen 8. mai

Det har gått 75 år siden det norske flagget igjen vaiet på flaggstengene rundt omkring på Eiker, etter et opphold på fem lange år. Nyheten om at Tyskland kapitulere ble spredt via radiosendinger fra London alt om kvelden den 7. mai. Dermed ble det heist flagg, og noen spilte grammofonplater med «Ja vi elsker» – flere timer før freden formelt trådte i kraft ved midnatt. Folk samlet seg i sentrumsgatene, og områdesjefen i Milorg sendte ut følgende ordre:

«Du må straks samle troppene til avmarsj med fullt feltmessig utstyr. Ta med de gutta som Neshaug har der oppe og få dem nedover straks, med de våpen de er for å hente. Du melder deg hurtigst mulig og tar med fenrik Jon. La Lars føre troppen ned. Vi er på den grønne hytten ved Himsjø som ligger ved demningen. Alle mann følger med. Hilsen Magne Ek.»

Magne Ek var dekknavnet til områdesjef Jonn Bjørnstad fra Mjøndalen. Han hadde kommando over 454 mann, fordelt på grupper i Hokksund, Vestfossen og Nedre Eiker, og rundt 60 av disse lå på celleleirene på Holtefjell og ved Jungerkollen – de som ble kjent som «gutta på skauen». Meldingen fra områdesjefen gikk til gruppesjef Sverre Bryhn, med kodenavn «Harry Haug», og «Neshaug» var hans nestkommanderende, Gunnar Kruke.

Ordren ble sendt med kurér til cellene. Der ble de siste forberedelsene gjort før nedmarsjen til bygda, som startet grytidlig om morgenen. Celletroppen på Holtefjell gikk via Hoensvannet og Himsjø ned til Bermingrud, der de ble hentet med lastebil. Fra Jungercellene fulgte de veien langs Dørja ned til Skarra og Lunde skole, som var deres samlingssted. Stemningen var god, men samtidig spent. Kanskje noen av tyskerne ville gjøre et siste, desperat forsøk på motstand – det kunne en aldri vite sikkert. Det skjedde heldigvis ikke, og Milorg kunne ta fatt på sine prioriterte oppgaver: å besette lensmannskontoret, samt knutepunkt i elektrisitetsforsyningen, som Hakavik kraftverk og Flesaker transformatorstasjon. Deretter begynte arrestasjonene av hirdmedlemmer og lokale NS-ledere.

Samtidig fortsatte feiringen. Det ble servert krisekaffe og bløtkake med ekte krem – det viste seg å altså at det fantes en god del fløte rundt omkring på gårdene, selv om leveransen til meieriene hadde blitt stadig dårligere! En del av de tyske soldatene feiret nokså åpenlyst at de endelig skulle hjem – og ble skjelt ut av sine overordnede. De som ikke feiret, var de nordmennene som hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling eller var kjent for å ha vært «svartebørshaier», «brakkebaroner» eller på andre måter hatt økonomiske fordeler av okkupasjonen.

Selv om folk flest ikke hadde fotoapparat med film, ble det likevel tatt en hel del bilder på Eiker i maidagene 1945. Milorgs instruktører, som var blitt sendt over fra England i løpet av vinteren 1945, hadde nemlig med seg kamera og film, nettopp for å dokumentere denne historiske begivenheten. Dermed ble det tatt bilder både fra nedmarsjen og fra Milorgs forlegninger nede i bygda. Det var blant annet Langerud Hospits, Skauholt og Arbeider’n i Hokksund, Lunde skole utenfor Vestfossen og folkehøyskolen «Heimtun» på Fiskum. Disse stedene ble også samlingssteder for folk flest, og bildene gir et godt inntrykk av den stemningen som hersket den 8. mai 1945 og i dagene som fulgte.