Historien om Shakemen

Tekst og bilder: Jon Vidar Bergan
Tilrettelegging: Frode Caspersen

12.03.2018 

Oppdatert 25.03.2018 (Linker til Youtube og lydfiler)

Hokksundbandet Shakemen eksisterte i to perioder og ga ut to singler. Først fra 1964-67, da de under navnet Sandie and the Shakemen ga ut en single i 1966 med Gro Anita Schønn som vokalist. Og så fra 1971-74, med singleutgivelse i 1973.

Den eneste som var med i alle besetningene var gitaristen Arild Sebjørnsen (1946-90), som vokste opp i Dynge i Gamle-Hokksund. Etter å ha spilt i The Skyhawks og The Guns, dannet han vinteren 1964 The Shakemen sammen med Magne Johansen (trommer), Bjørn Grønli (bass) og Harald Martinsen (rytmegitar, vokal). Etter hvert ble de forsterket med Hans Jørgen Gomperud fra Konnerud på orgel. De øvde hjemme hos Martinsen på Steinberg og spilte låter av engelske band som The Beatles, Rolling Stones, Merseybeats, Searchers, Hollies og Animals. I 1964 vant Shakemen flere talentkonkurranser, inkludert østlandsmesterskapet for band i Drammens Teater. Men i NM-finalen i Oslo endte de uplassert.

1965 var preget av utskiftninger, og i begynnelsen av 1966 besto bandet av Arild Sebjørnsen (sologitar), Jan Mathisen (trommer), Erik Steen (bass), Pål Heien (rytmegitar) fra Røyken og den 16 år gamle vokalisten Gro Anita Schønn fra Røyken. Dette var hennes første band, og sommeren 1966 skiftet de navn til Sandie and the Shakemen. Like før jul i 1966 fikk de utgitt singlen «That’s My Desire»/«Put Yourself In My Place» på plateselskapet Aksent, som ble drevet av Kåre Korneliussen fra Steinberg. De ble oppløst på forsommeren 1967, hvorpå Sebjørnsen ble med i Lier-bandet The Landlords og deretter Blue Secrets. Erik Steen (f. 1944) fra Gamle-Hokksund er den eneste fra Sandie and the Shakemen som lever.

Sommeren 1971 ble Shakemen gjendannet av Arild Sebjørnsen på sologitar, Nils Gurrik (f. 1947; eks Good Guys) på orgel, Ingar Pedersen (eks Souls) på rytmegitar), Arne Omdalen på sang, Terje Fossheim (f. 1953; eks Loco) på trommer, Olav Ruud (eks The Volcanoes) på bass. Omdalen kom fra Rødberg, Pedersen fra Mjøndalen, de andre fra Hokksund. De spilte sine første konserter på høsten (Hokksund Gymnas og Åsgård skole), og 11. desember 1971 varmet de opp for Saft på Geithus Samfunnshus. Der ble det publikumsrekord (1200), takket være Safts kjempehit «People In Motion» og at de like før hadde toppet Europatoppen med låta. Terjes 14 år gamle lillebror Stein Fossheim debuterte som lysmann den kvelden. Han ble siden lydmann for Shakemen, og jobbet som voksen lenge i musikkbransjen som turnéarbeider.

I april 1972 ble Pedersen erstattet på rytmegitar av Kjell Strømbo (1950-2012), som hadde spilt i The Volcanoes. I 1972 fikk bandet også en ny bassist i Torstein Løitegaard (f. 1951) fra Rødberg og til slutt en ny vokalist i Reidar Halvorsen (f. 1954; eks Loco) fra Vestfossen. Gurrik (tekst) og Strømbo (musikk) skrev sammen 12-14 låter for Shakemen, hvorav ti er bevart. Fem ble innspilt live i 1973 i øvingslokalet i Fossheim-familiens kjeller i Dynge: «World of Madness», «Hurry Up», «Ferietid», «Idyll» og «Byssan lull». Disse er hentet fra en demoteip som ble sendt til plateselskaper. Polydor likte spesielt instrumentalversjonen av «Byssan lull».

Den første demoteipen førte til singleutgivelse på EMI-labelen Odeon våren 1973: «Balladen of Fredrikson»/«Frost». Produsent i Roger Arnoff Studio var Ola Johansen. Til tross for at et nytt opplag ble presset opp, ville ikke EMI gi ut flere plater med Shakemen.

Shakemen hadde sin egen bandbuss som fikk navnet Pernille. Den ble innkjøpt fra Th. Liens Turistbusser i Hokksund av faren til Torstein Løitegård, som var bussjåfør i Numedal. Etter oppussing på dugnad hadde den fått åtte køyeplasser, beiset panel og vegg-til-vegg-teppe.  Løitegård var ellers bandets sjåfør, Gurrik «finansminister» og Fossheim «daglige leder» (siden all post til Shakemen havnet i hans postkasse).

Shakemen spilte over hele Sør-Norge, fra Haugesund i vest til Trysil i øst til Svorkmo i nord, og var et populært rockeband helt til oppløsningen i 1974, da de holdt en avskjedskonsert på Arbeider’n i Gamle-Hokksund. De varmet også opp for kjente artister som Popol Vuh, Aunt Mary og Per «Elvis» Granberg med New Jordal Swingers. På konsertene hadde Shakemen sitt eget nonstop rockepotpurri (i stil med Dave Clark Fives «Good Old Rock ’n’ Roll») og et Beatles-potpurri som varte i tre kvarter. Tre av medlemmene koret og sang dessuten solo én låt hver: Sebjørnsen («Shakin’ All Over»), Strømbo («A Whiter Shade of Pale») og Gurrik («A Whole Lot Of Shakin’ Going On»).

Etter oppløsningen dannet Arild Sebjørnsen bandet Max Firo. Terje Fossheim spilte først trommer i Glad, så Skinny & Lean Band, Paradise (som ga ut en single i 1983) og The Romans (single i 1987). Nils Gurrik ble etter noen års pause med Sebjørnsen i bandet Max Trio.

Shakemen-medlemmene beholdt kontakten, og i 1981 spilte de inn to helt nye låter i Per Arne Søbstads studio i Tronstad i Lier: «En sang om frihet» og «Byens original». Førstnevnte handlet om Lech Walesa. I 1983 øvde bandet på nedlagte Røkeberg skole i Vestfossen. Heller ikke da ble det noen nye konserter, men et opptak av «My Gypsy Lady» er bevart. Den ble skrevet på 70-tallet og var Shakemens kandidat til singlen sammen med «Frost». Men EMI ønsket «Balladen om Fredrikson» på side 1, fordi de ville ha ei norskspråklig låt som kunne testes på Norsktoppen. Den kom imidlertid ikke inn på lista.

Den 2. juni 2012 holdt Shakemen gjenforeningskonsert på Onkel Thor i Vestfossen. Da besto de av Magne Johansen, Hans Jørgen Gomperud (nå på bass), Nils Gurrik (keyboards), Harald Martinsen og hans sønn Erik Martinsen (sologitar).

Musikk av Shakemen 

Linker til Youtube:

Klipp fra Eiker Arkivs samlinger:

En sang om frihet (innspilt i studio i 1981)