Mandag 15. april inviterte Barnas Historielag til skattejakt, i samarbeid med Buskerud Geologiforening og Fiskum Kulturminnelag. Mange lot seg nok dessverre skremme av litt regnvær, men én familie stilte mannsterke opp: Birger Iversen, Tone Austad Iversen, Ulrica Zotterman, Hans Christian Zotterman og Annie Røraas Strand. Sammen med de tre turlederne – Knut Lande, Reidar Andresen og Bent Ek – fikk de en interessant og lærerik tur til et gammelt skjerp ved Brenntjernsbekken, som var i drift for litt over hundre år siden.
På jakt etter spennende steiner ved Brenntjernsbekkskjerpet. Bak står turlederne Reidar Andresen og Knut Lande samt Tone Austad Iversen. Foran ser vi Hans Christian Zotterman (12), Annie Røraas Strand (5) og Birger Iversen.
Annie, snart 5 år, fant en stein som var så stor at hun måtte ha hjelp av tante Tone til å løfte den.
Det finnes mange gamle gruver og skjerp på Eiker, og der finnes det fortsatt mange interessante metaller og mineraler, både i fjellet og i de løsmassene som ligger rundt. Men mengden er for liten til at det vil lønne seg å forsøke å utvinne dette. Dermed blir slike steder et eldorado for alle som er interessert i geologi.
Denne gangen gikk turen til et skjerp ved Brenntjernbekken, like i nærheten av det velkjente turmålet Hall-hytta/Fiskum-hytta.Her ga en times leting gode resultater.
Tanken er at dette skal bli en årviss tur, siste mandag før 17. mai. Det finnes som sagt mange gruver og skjerp på Eiker, så det blir ikke vanskelig å finne turmål!
Litt om Brenntjernsbekkskjerpet
Årene omkring år 1900 var en periode da det foregikk mye leting etter malmer og mineraler. Avisene skrev at det var «skjerpefeber» på Eiker.
Et skjerp er et dagbrudd der en har hogget eller sprengt i fjellet for å finne ut hva det inneholder. Når et slikt skjerp når en viss dybde, kalles det for gruve.
Skjerpet her ved Brenntjernbekken ble antakelig tatt opp på rundt 1910 og drevet på sinkmineraler. Dette brukes både i maling og i en del legemidler. Dessuten er det nødvendig for å framstille metallet sink, som ofte ble brukt til å lage baljer og bøtter før plasten ble funnet opp. Når en blander sink og kobber, får en messing. Sink kan også blandes med andre metaller, og det brukes til å galvanisere jern og stål for å unngå rust.
Skogen der skjerpet ligger tilhørte gården Hegstad, men i 1904 ble dette skogstykket kjøpt av grosserer Ole A. Hall i Kristiania (Oslo). Kanskje var det han som forsøkte å finne sinkmineraler her, men det ble nok aldri funnet noen drivverdige forekomster.
Brendalsbekkskjerpet på Fiskum er et dagbrudd, ikke særlig dypt, men inngjerdet på grunn av rasfare.
Hans Christian og Annie viser den fine samlingen av steiner som de fant i løpet av en times tid.
Stein med malm.
Funnene granskes og diskuteres. Vi ser Annie (foran), Birger og Tone (til venstre), Knut, Reidar og Ulrica (til høyre).
Ved de fleste nedlagte gruver og skjerp finnes det fortsatt metaller og mineraler i fjellet – men ikke nok til at det er lønnsomt å utvinne det. For steinsamlere er derimot slike steder verdifulle!
Turledere var Knut Lande fra Fiskum Kulturminnelag og Reidar Andresen fra Buskerud Geologiforening. Begge er medlemmer av Eiker Historielag. Dessuten har de vært turledere sammen mange ganger for Barnas Turlag.