Holtefjellsangen, av Knut Lie Jensen |
Holtefjellsangen
(se også omtale i Eiker Leksikon: Holtefjellsangen)
Du ligger så trygg og mektig,
du eldgamle Holtefjell.
Du kneiser så stolt og prektig,
i sommerens solklare kveld.
Med myrull og gull gule blommer,
med bekker og solblanke vann,
du hilser alt folket velkommen,
til frihetens eventyrland.
Refreng:
Holtefjell,
Holtefjell, gamle, gode Holtefjell,
du vårt hjem når stormen raste,
gamle Holtefjell.
Når stormene raste i landet,
og truet med vold og død,
da så vi din signede panne,
og hørte din stemme som bød:
Da pakket vi sekken på ryggen
og ilte mot vardene frem,
og bygget i granenes skygge
et frihetens tempel og hjem.
Du lærte oss alle at landet,
er gitt oss i frihetens navn.
At ingen kan overmnanne
det sinn som vil Norges gavn.
La stormene kalde og harde
kun meie all usseldom ned.
Tilbake står frihetens varde,
på Holtefjell mektig og bred.