Her ble komponisten Steenberg
født for 115 år siden
EIKERPOSTEN
Lokal:
Onsdag 4.desember 1985
Tekst: Roar Bråthen
Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
Februar 2026
KOMPONISTEN PER STEENBERG
I 1885 var Per Steenberg, født og oppvokst på gården, 15 år. En musikalsk begavelse som ikke bare skulle sette spor etter seg i Eiker, men bli landskjent som organist og komponist. Ja som komponist av kirkemusikk har han endog blitt betegnet som en av de fremste i Norden. På sin 70-årsdag ble han hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull.
Den senere så kjempestore asken, var akkurat like gammel som eieren – 56 år. Men det var nære på at den skulle ende sine dager som fiskestang for Morten og hans to kammerater adskillig før. Ungene fikk bære kniv tidlig den gangen, og 9-åringen hadde tollkniven framme og skulle til og skjære ned det lange og slanke emnet, da faren, Peder Mortensen Horgen, (1796-1872) ropte så det runget: Hva er det du finner på gutt! Da han ble voksen takket han sin far som hadde reddet det fine treet, som i dag er så digert at det må 3 personer til for å ta rundt stammen. Harald Stryken forteller at Drammen Treskofabrikk under krigen iherdig prøvde å sikre seg treet. Fabrikken skulle selv ta det ned og betale godt for det. Budet bare steg og steg, men selv 2.000 kr. fristet ikke

Utsyn fra motorveien. Legg merke til det enormt store tuntreet
i «Bygdeboka» skriver Ragnar Holmen bl.a. at han hadde sin skolegang ved Krokstad skole hvor Børre Larsen var lærer. Gjennom salmodikom og fiolin hjemme på Horgen fikk han sitt første møte med tonenes verden. Etter folkeskolen ble han elev ved den høyere skole på Kongsberg, så Asker Seminarium. Musikkonservatoriet og sener ble det utdannelse i Leipzig, Berlin og København. Den store musikkmesteren døde i 1947. Mye farting rundt omkring, med andre ord, og han bosatte seg senere i Oslo. Men barndomshjemmet glemte han ikke, og mange ferier ble tilbragt der. Harald husker spesielt godt sommeren 1921 da Steenberg, som var 51 år, tok med seg ham som var 16, oppi åsen for å vise ham «gårdsbruket» sitt. Der han lekte i yngre dager. Der var fjøs og stall. 4 pinner på furukongler var kuer, og grankongler var hester, og det var svær besetning. Og nå var det orgel på gården, så det ble fine musikktoner under hans opphold.
For 100 år siden hadde gården også egen sag – Morten-saga som lå ved bekken fra Vrangla til Dypingen. Da låven ble bygd i 1890, ble materialene skjært der. Saga brant senere ned.
GAMLEHUSET FRA ÅR 1600
Man bygde solid i eldre tider. Gamlehuset stammer fra rundt år 1600. Ei stue ble bygd på i 1829. Utover i 1900-årene er bygningene modernisert. Veranda har kommet til, vinduene er skiftet og huset kledd. Etter at nytt hus ble tatt i bruk i 1970, er gamlebygningen utleid.
En bygning som ikke ble forandret var hovedbygningen på Korshorgen som da den ble tatt ned i begynnelsen av 1970-årene, gikk for å være det eldste bondehuset på N. Eiker som så ut akkurat slik det gjorde da det ble reist i ca. år 1630. Drammen museum har ervervet seg det, og ny adresse er Friluftsmuseumet, Spiraltoppen.
På Horgen har samme slekten sittet siden tidlig på 1700-tallet. Den første var Morten Børgesøn (1699-1740), og så var det mange slektsledd fram til nåværende eier, 40-årige Per Stryken, sønn av Harald.
Harald selv er, tross sine 80 år, fortsatt sprek, og er slett ingen passiv pensjonist, men hjelper til på mange måter.



