Stedsnavn og andre rariteter på Krokstadskauen
Urabeidet av: Anne Gallefos Wollertsen mai 2025
Kilder: Turkart Eiker Øst Snaukollen – Glitre – Lokkeråsen/Eiker O-lag 2015, turkart Finnemarka 2007, Akademisk Ordbok, Arne Temte, Eikerbygda/Ola Horgens Jaktdagbok (Arne Temtes blogg), Randi Mari Stensmyren/Gunnvald Larsen, Ingjerd Caspersen Kopperud, Laila Boldvik, Hans Jørgen Nilsen, Kjell Heggnes, Grethe Lysaker Seljenes, Kjell Klokkerud.
Send gjerne en E-post til post@eikerarkiv.no ved Anne Gallefos Wollertsen hvis du har utfyllende opplysninger! .
Ta gjerne en titt på «Stedsnavn og andre rariteter i Solbergelva», samt «Stedsnavn og andre rariteter på Mjøndalsskauen» , også!
| Navn | Koord. kart Eiker Øst | Bilde | Beskrivelse/navneopprinnelse |
|---|---|---|---|
| Aureputt | 8 F | Etter fisken aure. | |
| Balatjenn/Ballatjenn | 6 D | Ligger høyt oppe i åsen, og du må bale/slite/streve for å komme dit. | |
| Bikkjekleiv | 8 C | ||
| Bjønnemyr | 8 C | Sett bjørn her. Her var det antagelig en bjørnestilling. Ligger muligens i nærheten av Spirebakk? Evt. på nordre del av Røysåsen, eller alternativt navn på Balatjennsåsen, evt. nordre del av Balatjennsåsen? | |
| Bjønneskytteråsen | E 5 | ||
| Bjerkedokk | C 6 | Boplass/husmannsplass (ruin) øverst i Fabrikkroken. | |
| Bjørkebråtan | CD 4 | Lå mellom Brann og Blåfjell? På toppen av Grasdalen? | |
| Bjørkedokk | 8 B | Fra gammelt av husmannsplass under Møllenhof. Småbruk fra 1923 til 1931. Overtatt av Nedre Eiker kommune.Kjøpt av IF Birkebeineren i 1938 ved andelsselskapet Bjørkedokk Sportssted og Feriehjem for kr. 3.500,-. Det ble opparbeidet to mindre hoppbakker, skytebane og innredet kafelokaler. Bjørkedokk ble en fin samlingsplass. Større hoppbakke ble etter hvert anlagt, med åpningsrenn 27. januar 1935. NM i hopp arrangert i 1935 og 1960 (kombonert). Unnarennet fremdeles synlig i den bratte lia bak plassen. Senere gikk plassen tilbake til Nedre Eiker kommune, og fra kommunesammenslåingen i 2020 Drammen kommune.Utfartsparkering for turer i Solbergfjell-området. | |
| Blakkmyr | 8 D | Hvi/lys myr??? | |
| Blåfjellplassen | C 5 | Nord av Blåfjell på Horgen. Gammel husmannsplass, stor slette med ruiner i utkant. Kalkfjell. | |
| Blåfjellrenna | C 4/5? | "I sidste halvdel av januar tok Kvik ut en hare på Røisfjell som turet under Blåfjellrenna. "Natten etter gikk jeg over Røisfjell. Røien rusterte svært ovenfor Blåfjellrenna." | |
| Borgetjenn | C 8 | Navn etter storgåren Borge som lå der prestegåren i Krokstadelva ligger nå. Norges første grynmølle ble anlagt der på 1700-tallet, og gården fikk nytt navn; Møllenhof. | |
| Brann | D 4 | Etter en brann. | |
| Branestjenn | I 5 | I gamle dager kaltes Bragernes i Drammen for Branes. Når moinger gikk over skauen til byen, var de kommet halvveis når de passerte Branestjern og Drammenstjern. | |
| Brenna | H 6 | Etter brann. | |
| Brennbakk | G 6 | Skaubrann på 1800-tallet samt seinere. | |
| Containerne på Kampen | K 9 | Slipplass på Steinmyr på Kampen, fra 2. verdenskrig. Containere og minnestein. Se: Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen og Eiker Arkiv på krigshistorisk tur i samarbeid med Drammens og Oplands Turistforening (DOT) | |
| Daumannstein / Kløppærstein | C 7 | Skiltet/infotavle. Stor rektangulær steinhelle på østsiden av Solbergvannsveien | |
| Den brente øya | F 8 | I Solbergvannet. Her har det brent. | |
| Dike = Lortdike? | C 4 | Vest for Blåfjell. Gno. dikari. Et dike er egentlig noe som er gravd opp (jfr. dikene i Nederland). Her brukes det nok om vannfylte høl. | |
| Dobletjern | H 7 | Var tidligere to vann. Er gravd ut for å få mere vann nedover til bygda. | |
| Donketjenn/Kuvomma | 6 G | Kuvomma fra gammelt, etter størrelse og form? Donketjenn etter at folket på Horgensetra satte mjølkedunker til avkjøling der? Eller etter harabikkje/dunker? | |
| Drammensstjern | I 5 | I gamle dager kaltes Bragernes i Drammen for Branes. Når moinger gikk over skauen til byen, var de kommet halvveis når de passerte Branestjern og Drammenstjern. | |
| Dypingen | K 7 | Etter dybden på vannet? Steinete bunn. | |
| Dypilbrua/Drypilbrua | F 5 | Kanskje Eikerdialekt for ordet "dipil" i Valdres, en vannpytt. Eller etter "dypt gjel"? | |
| Eggeberja | 8 B | ||
| Erlings kaffekokeri | F 6 | Rasteplass/bålplass. Se: Historisk rusletur på Svenskeveien | |
| Ese | H 5 | Fjell. | |
| Fabrikkroken | C 6 | Her lå Krokstad Spikerfabrikk. | |
| Finnefallet nord av Ulevann | 9 HI | Navnet er av noen knytta til sagn om kamp mellom finner og nordmenn. Det er ikke belegg for et slikt «slag», men man kan ha lagd en stedfesting av en historie som har gått på folkemunne. Alternativt så faller terrenget nedover mot finneplassene. | |
| Flausa | C 8 | Inntaksdam, kalt Flausa pga størrelsen. Ikke reservoar. Renseanlegg for drikkevannet fra Borgetjern (Før Glitrevannets tid). | |
| Fleskehiken i Solbergvannet | |||
| Flårane / Flåerane | Flå betyr flat, brukes på Eiker i forbindelse med en liten, grunn dam i et flatt område. | ||
| Fothvil | Hytte ved Kuvomma/Donketjern. | ||
| Gartnerbråtan | Ligger mellom Hagatjern og Blåfjell, under Kobberdokkfjell, på eller ved Ormåsen, og mellom Klommesteinsfjellet og Blåfjell. | ||
| Gaupestigen | D 5 | Veldig bratt kløft/«sti» opp på Kobberdokkfjellet. Sett gaupe her, eller er det så bratt at bare gauper kan komme opp der? (Elgmøkk er observert der!). | |
| Gampåsen | Etter hest? | ||
| Grasgrenna ut mot Temte | Ligger opp for Temte, i tilknytning til Dike (Lortdike?), nedenfor Kobberdokkfjell mellom Brann og Kobberdokkfjell? | ||
| Grauten | J 7 | Tjern nord for Øyvannet, visstnok stappfullt av abbor! Henspeiler på mat. Humoristisk? | |
| Grisedalen | 7 E | ||
| Grundvannet | H 7 | Myrtjern skutt ut for å få vannet raskere nedover til bygda. | |
| Hagaholva/Hagaholoa | D 3 | Etter gården Haga. | |
| Haraputt | 7 G | Etter hare. | |
| Harastokken/Harastokkåsen | Harastokk, gammel fangstmetode, mest brukt til hare- og storfugljakt. En tung tømmerstokk ble løftet opp i den ene enden. Under ble det lagt et åte forbundet med en pinne som holdt stokken oppe. Når viltet begynte å spise, ble støttepinnen velta og tømmerstokken falt ned på byttet. | ||
| Halvtatt | |||
| Helvetesbakk | 7 I | Veldig bratt, steinete hestevei opp mot Kattåsen. En hest kjørte seg i hjel pga en 90-graders sving, hesten blei vridd rundt og knust av tømmerlasset. | |
| Hestmyrhølet | 8 D | Gikk enn hest seg fast i myra her? | |
| Horgenskogen | Etter Horgen-gårdene. | ||
| Huldreåsen | |||
| Huskombusk | 7 G | Sti nordvest av Korpetjern. Også betegnelse på skiløyperunden rundt Lommetjern og Korpetjern (Korpetjernsrunden). Usikkert hva navnet kommer av, men kan ha noe å gjøre med Huskomhei, som er en lanh og smal skysslede for 2-3 personer med kasse og en langsgående bom ("husken") til å sitte på. Brukt i skauen. | |
| Høgkast | Ligger antagelig høyere enn Dike og Blåfjell, og sønnafor (evt. sørøst for) Hagatjern. "Kast" ble brukt om steder der en la på steiner eller kvister til minne om en bestemt hendelse. Noen steder kasta man på småstein for at det skulle bringe lykke på turen. Enkelte steder bruktes også det tyske ordet " verfen" og vi fikk steder som Werp. Kjennbart i «å gjøre et godt varp». | ||
| Kalvedokka | 6 E | En kalv datt ut og slo seg i hjel her. | |
| Kalvetjern | |||
| Kampen | JK 9 | En vid høyde. Det er mange kamper rundt omkring i landet. Som f.eks. Kampenhaug, Skeikampen. | |
| Kattåsen | I 7 | Fått navn etter skogskatten gaupa! Katt kan også bety liten. | |
| Kobberdokkfjell | D 5 | Etter skinnet ved spesielle værforhold?( Ganske nytt navn). | |
| Kjippen/Kippen | Har med tømmerdrift å gjøre. De kjørte tømmeret til et sted der det ble lagra midlertidig, gjerne øverst på åsen/bakken. Når de var ferdige for dagen, tok de med stokker fra lageret – ofte sammenlenka – og frakta det ned til bygds. Man kippa tømmeret opp som en midlertidig ordning. | ||
| Kjeldetjenn | Etter ei flott olle/ile/ølle/kilde i nordenden. | ||
| Klommesteinvollen | Etter gården Klommestein, sjeldent gårdsnavn. En klomme stein er en kløyvd stein. | ||
| Klommesteinsfjellet | C 4 | Etter gården Klommestein, sjeldent gårdsnavn. En klomme stein er en kløyvd stein. | |
| Knivesetern | L 5 | Etter gården Knive. | |
| Kollevollen | 8 E | Vest av Vadalen. Seter, eller en beitevoll som lå mellom koller? Eller etter ku/kolle? | |
| Kollevollmyra | 8 E | Se over. | |
| Kollevollåsane | 8 E | Vest av Vadalen, etter Kollevollen? Eller etter ku/kolle? | |
| Kreklingskogen | |||
| Kuvomma/Donketjern | G 6 | Kuvomma fra gammelt av, etter størrelse og form? Donketjenn etter at folket på Horgensetra satte mjølkedunker til avkjøling der? Eller etter harabikkje/dunker? | |
| Kvennfoss i Sagelva | F 5 | Her lå et nok ei kvern. Og i elva var det også sager. | |
| Kælvedokkmyr | E 6 | Døde det en kalv her? Dokk kan bety grop/lavere lende, lite dalsøkk. (Ryper ligger i dokk/skult av snøen). | |
| Kølabånn | 8 H | Her ble det utført tjærebrennning ved hjelp av mile. | |
| Kønneløkka/Kornløkka. | 6 B | Av korn. | |
| Langemyr | C 5 | Grøftet (?) myr. | |
| Langemyrplassen | C 5 | Gammel boplass, ruiner. | |
| Lampemyr | "Jeg fikk ut en hare under Blåfjell. "En jæger bommet på den ned på Lampemyr. Den ble tapt under Horgenåsen." | ||
| Lampetjenn | D 7 | Lyst og pent tjern. Kan det ellers være en forvansking av lamb («sauebarn») eller labbe (gå)? | |
| Leknesberga/Lekingsberga | H 5 | Ble det dansa der i gammal tid?. Flere steder var det flate svaberg som ble brukt til danseplasser. | |
| Lemåsen | Toppen av Bjørkedokkbakken. I Telemark brukes å lemme om å lamme (føde lam). Mulig at det kan ha noe med lam å gjøre. | ||
| Linløkken | Her ble det dyrka lin. | ||
| Livkleiv | Horgensetra lå først ved sørenden av vannet, men pga mye trollskap og udyr nektet budeia Live å fortsette der. Setra ble flytta til nordsiden. Livkleiv er Lives bakke opp til setra. | ||
| Lokkeråsen 607 moh | E 9 | Her lokka budeia på Smedsetra på kuene. | |
| Lortdike = Dike? | C 4 | Vest for Blåfjell. Vannfylt høl? Et "møkkahøl"? Gno. dikari. Et dike er egentlig noe som er gravd opp (jfr. dikene i Nederland). Her brukes det nok om vannfylte høl. | |
| Lovisemyr | 8 B/C | ||
| Løndækkene | |||
| Lågkast = Veslekast? | Se Høgkast. | ||
| Låsefjell | H 5 | Toppen på Ese. | |
| Mangangruva ved Briskemyrputten | K 10 | Manganskjerp. Skinner og akslinger ses. Se: https://eikerarkiv.no/eiker-arkiv-pa-krigshistorisk-tur-i-samarbeid-med-drammens-og-oplands-turistforening-dot/ | |
| Migen | C 8 | Bekken fra sørøstre ende av Lampetjenn. Flott stråle ut for fjellet gir assosiasjon til navnet (mige = å tisse). | |
| Mortensaga / Vranglesaga | J 8 | I Vranglebekken. Se: Mortenssaga (Vranglesaga) i Vranglebekken | |
| Mortenstua | J 8 | Husvære som lå i åsen like sør for Mortensaga. | |
| Mælen | 7 D | Ved den skarpe svingen i Solbergvannsveien. Her lå ei kald og god olle: "Den kalle ølla i Mærn". Ses ikke lenger pga veien. Kommer ant. av ordet "mæla" - å snakke, prate. Mulig navnet kommer fra lyden knytta til fossen i bekken fra Klopptjern. Navnet brukes nå om hele området i svingen. | |
| Møllenhofbekken / Borgebekken | B 8 | Etter gården Borge, senere Møllenhof, lå der hvor presetegården lå. Var driftsvann for møller og sagbruk. | |
| Mårledningen | Kraftlinje fra Mårvann nord for Kalhovd på Hardangervidda/Mår kraftverk ved Rjukan i Telemark. Går gjennom Finnemarka mot Oslo. | ||
| Navneberget i Solbergvannsveien | C 7 | Skiltet/infotavle. Se Historisk rusletur på Svenskeveien | |
| Okseaue | 8 I | Lite, rundt tjern øst av Kattåsen. Form som et (okse-)øye. | |
| Orekleiva | |||
| Ormeåsen/Ormåsen (ved Gartnerbråtan) | D 4/5 | Ormåsen er åsen nordvestover fra Blåfjell? Er Gartnerbråtan ei slette rett vest for Temte? Husmannsplassen Skarsbråtan med frukthage? | |
| Ormetjern | Etter orm. | ||
| Pengemannstua øst av Høgfossane | G 6 | Mannen som delte ut lønninger til arbeiderne på Steinberg hengsle, ble kalt Pengemannen. (Eller var han kasserer i fagforeningen på Krokstad Cellulose?). Selv eide han ikke noen hytte, men han fikk låne hytta til familien til Runar Gevelt som ligger opp mot Horgensetra. Denne brukte han mye, i følge Gunnvald Larsen. Han bodde på Steinberg, rodde over elva, fortøyde båten på den andre siden og gikk innover skogen til hytta som etterhvert fikk navnet Pengemannstua. | |
| Rasmusøya i Ulevann | H 9 | I Ulevann. Familien Rasmussen hadde hytte her. | |
| Raubråtabakk nord for Eknessetra | 8 E | Rau ble vanligvis brukt om treslaget rogn/raun. Kan navnet tyde på at det lå en plass på toppen av bakken, Raunbråtan (eller i nærheten)? | |
| Ravatjenn/Rævatjenn i Vrangla | J 9 | Ikke noe eget tjenn, men en rund utbukning i østenden av Vrangla. Trolig beror det på formen. | |
| Ringmyrene | Etter formen på myrene? | ||
| Rognkleiv | Mye rogn her. | ||
| Rypetjenn | Etter fuglen rype. | ||
| Rypemyr | Etter fuglen rype. Tatt ryper i snare her? | ||
| Røisfjell | Av steinrøys. | ||
| Sagelva | Ga driftsvann til sagbruk, mølledrift og gammel industri som Krokstad Cellulose. Drikkevann en periode. Demning i Ulevann fra ca. 1805. | ||
| Skivene/Skiveåsen/Skivåsen | 6/7 D | Den skeive, østre delen av Røysåsen? Opprinnelig betydning av ordet skive/skeiv er noe som er kutta av. Eller etter fjellformasjonen; skivedelt? | |
| Skivemyren | C 6? | "Fredag fikk jeg ut haren i Fjernsbak (ant. Tjernsbakk). Jeg skjøt den under Skivemyren ved middagstid." I bunnen av Balatjernskleiva? | |
| Skjærbenkåsen | Navnet finnes flere steder på Eiker. En skjærbenk er en anordning som før oppgangssagas tid ble brukt til saging av bord. Ble som regel betjent av en mann som sto på skjærbenken og en mann som sto under. | ||
| Sleppinga | Var muligens ei tømmerrenne ned lia der hvor de "slapp" tømmerstokkene. | ||
| Slærvetjern | 8 E | Nå nærmest en myrpytt. Det var i utgangspunktet lite, og gror stadig mer igjen. Tydeligvis et sted hvor folk møttes og blei stående å slærve. | |
| Snakartangen i Vrangla | I/J 9 | Navnet uttales med tydelig lang a. Snake blir i enkelte dialekter brukt om å snike til seg noe, gjerne på uærlig vis. Eller kommer det av at man kunne snakke/rope til hverandre over vannet? | |
| Solbergvarden | Varde/vete for varsling av ufred. Se: Solbergvarden | ||
| Soluna i Vrangleråsen | |||
| Spirebakk | E 5 | Ei trang kløft - bakken opp mot Spiret på Røysåsen. | |
| Spærmyr | 6/7 E | Velteplass/lunneplass for tømmer. J.fr. gårdsnavnet Spæren. Kan det ha sammenheng med ordet sperre i betydningen taksperrer? Utgangspunkt for betydningen er stokk, stav. (J.fr. engelsk spear – spyd). Et sted der de en gang henta ut tømmer til sperrer, eller rett og slett tømmerstokker? | |
| Stalfoss/Stalfossbråtan | 7 D | Ved Ulevannsveien. Kan det ha vært en boplass i nærheten av fossen? "Han fik ut en hare ved Skivebakken som drog ind og turet i Kalvedokka, Stalfosbråten og Merhen (Mælen?)." | |
| Steinbrubekk | 7 G | Rett og slett steinbru over bekken? | |
| Steindamtjern | Dette vannet rant opprinnelig ut i nedkant av vannet og ikke der det renner nå. Der var det en steindam, derav vannet. Fortalt av Gunnvald Larsen. | ||
| Steingjerdet | C 5/6 | Nord for Langemyr. Tilhørene Taraldbråten eller Langemyrplassen? | |
| Steinmyr på Kampen | Etter minnesteinen? Se "Containerne på Kampen". | ||
| Steinsprøtt/Steinsprett | 6 C | ||
| St. Hansåsen | Høyde mellom Fabrikkroken og Lysakerveien. | ||
| Storula | Ur nord for Solbergvannet. | ||
| Stretabakk | G.no. "stræti" betyr gate/vei. (Eng. street). Kan derfor bety «bakken i den vanlige veien til skogs». Kan evt. ha med strene å gjøre? Det er jo slang for å gå fort. | ||
| Strettdalsfjellet | Sammenheng med ovenfornevnvte? | ||
| Svartkulp i Vrangla | Mørkt parti. | ||
| Svarttjernshula | Grottesystem i bekken ut fra Svarttjern. Se: Kalksteinsgrotter i Nedre Eiker | ||
| Svenskeveien | Utsprengt/oppbygd hestevei, gjort av svensker. Se: Historisk rusletur på Svenskeveien | ||
| Taraldbråten | |||
| Temtelangbakk; indre og ytre | Etter gården Temte. To veier heter Temtelangbakk. De går parallelt. Indre er nærmest Skiveåsen, mens Ytre går til Kobberdokkfjellet. | ||
| Tjernsbakk/Tjennsbakk | 6 D | Bakken opp til Balatjenn. | |
| Torehølet | 6 C/D | Gammel husmannsplass/boplass? | |
| Torgeråsen/Tørjesetervollen | Etter Torger. | ||
| Trollheimstuen ved Huldreåsen | |||
| Tømmermyr | 8 E | Etter tømmer. | |
| Ulvannet / Ulevannet/ Urdvann | Etter ur. | ||
| Ulerporten | Formasjon i fjellvegg. Etter hulder/uler. Se Historisk rusletur på Svenskeveien | ||
| Vadalen | Vardedalen, etter Solbergvarden, "Valen". Se: Solbergvarden | ||
| Vardeputten | Lite tjern nord av Solbergvarden. Etter Solbergvarden. | ||
| Vellingen | På Kattåsen, tjern nord for Øyvannet. Henspeiler på mat. Humoristisk? | ||
| Veslekast like ovenfor Dike | Ligger like ovenfor Dike (Lortdike?), på veien mot Høgkast. Er det samme som Lågkast? Se Høgkast. | ||
| Vinterbråtan / Winterbråtan | Gammel husmannsplass. Etter en person, Winther, som en gang bodde der. | ||
| Vrangla | IJ 9 | Vann. Vanskelig å gå rundt. | |
| Vranglebekken | Bekken ga driftsvann for tømmerfløting fra Dypingen til Glitre, slutt ca. 1960. Ga også driftsvann til Mortensaga (etter Morten Horgen), se: https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ | ||
| Vrangleåsen | J 8 | Nord for Vranglevollen, i lia opp mot Kampen. | |
| Vranglestua | På Vranglevollen? | ||
| Vrierane | På gamle Lampetjernsveien. Svingete, litt kronglete vei. | ||
| Øivandsdammen | |||
| Årbogen | Antagelig satt sammen av å (vann/elv) og bog (bøy/utbuktning). |